Grumpy/Groovy

infinity blues

2008-10-02T04:01:00.001+03:00

og Ryan Adams gir ut bok, kanskje poesi, kanskje noe annet, i følge NME.

2008-10-02T03:54:00.001+03:00

There are millions and millions of people around
On my TV, walking my streets, making sounds
And I can walk with them I love them I need their love
There are others I have known as poor souls, sores exposed
The the run-of-the-mill, the destitute, and the cold
Sores exposed to the blisters and shards
Where any kind of kindness is as far as the sun, the sun
The sun, the sun, run, run, run, run
I know a place, I've seen a face
And I'll take the coast from factory to factory

Martha Wainwright factory

flamme forlag spør om det gode liv

2008-10-02T03:18:00.000+03:00

bruduljer og balanse

litt jazz og klassisk på en fredag

2008-07-12T00:12:00.004+03:00

sommersang og hangup i 2003,
Concierto de Aranjuez (2nd movement) med John Williams

og med Miles Davis(ignorer bildene) fra Sketches of Spain

2008-07-11T23:58:00.003+03:00

Dirty sexy money begynner snart. vet ikke om det er bra, men Peter Krause er med. jeg er fan. oppdaget at han hadde vært med i tre episoder av beverly hills 90210 i 1992, fikk lyst å se

road movie

2008-07-08T22:50:00.003+03:00

Bruce Springsteen fotografert av Annie Leibowitz.

(bilde: allmusic.com)

plan #14:

å kjøre fra øst til vest i USA i en lånt bil, høre på Thunder Road og Growin' up på bilstereoen og ha taket nede, bo på moteller langs veien og drikke kaffe på diners.

2008-05-28T13:11:00.000+03:00

"Q: What's heaven for you?

A: Me and my wife on Rte. 66 with a pot of coffee, a cheap guitar, pawnshop tape recorder in a Motel 6, and a car that runs good parked right by the door."

fra Tom Waits intervjuer seg selv

2008-05-12T11:46:00.002+03:00

Scarlett gjør Tom. det er fint!

2008-03-14T18:55:00.003+02:00

Kan bøker og filmer forandre fortida? Henrik Thune skriver om 80-tallet og kulturens tilbakevirkende definisjonsmakt i Dagbladet. interesting. les!

2008-03-13T10:50:00.006+02:00

haha. heia Goldfrapp og Alison for at hun er en så kul og loonie popstjerne. her med creepy, smått matthew barneyesque video for Ride a white horse, fin mørk pop og discoflørt på Ooh la la. wonderful electric.

2008-03-07T10:43:00.006+02:00

gossip girl er som å se cruel intentions i seriefomat, bare med nyere musikk og mer new york feel. teenage drama, fin estetikk, pene og onde karakterer. i love it.

(bilde fra http://getreel.sidereel.com/wp-content/uploads/2007/12/gossipgirl-cast-2007-02.jpg)

2008-03-04T11:16:00.003+02:00

24. mars kommer fortsettelsen av sesong 3 av The Hills hvor vi følger L.C. og Whitney i Paris, France. I can hardly wait. det blir crazy. Her er en sneak preview jeg ikke tør se.

2008-03-04T11:04:00.001+02:00

Beirut til Øya! og Pj Harvey til operahuset! det er nesten for mye.

oh patrick, you're such a drama queen

2008-03-03T22:04:00.001+02:00

Etter to ganske mørke plater med Lycanthropy(2004) og Wind in the Wires(2005) blir 00-tallets David Bowie, mr. Patrick Wolf plutselig upbeat og enda mer teatralsk på The Magic Position. Han er fortsatt dramatisk, men ikke fullt så desperat og fortvila lenger. The Magic Position var en av de beste platene fra 2007, så å si alle sangene er glimrende, men singelen Magic Position er kanskje en av de mest opplagte. Magpie er nokså haunting med Marianne Faithfull på vokal. det låter virkelig fint.

"This wild electricity / Made static by industry / Like a bird in an aviary / Singing to the sky / Just singing to be free" (Wind in the wires)

han er så dramatisk som kun en slik stilfull emokid kan være, for det er altfor lett å bare kalle han det, han er så mye mer and in this drought of truth and invention, thats where Patrick Wolf comes along. Her i intervju og live session med Dazed & Confused

2008-02-28T13:02:00.001+02:00

Horse soldier! Horse soldier!

2008-02-28T10:15:00.008+02:00

Who killed Laura Palmer? What goes on in the woods? Would you like a game of chess? i går så jeg sesongavslutningen på Twin Peaks og jeez, det var scary. og veldig bra. gleder meg til å se Fire walk with me. blir sikkert bare verre, kommer ikke til å få sove på mange uker. landskapet på bildet minner forresten litt om my hometown. creeepy.

så andre sesong med log lady introes, de er best. her fra Episode 15 (2008) [09/24/93] : "Food is interesting. For instance, why do we need to eat? Why are we never satisfied with just the right amount of food to maintain good health and proper energy? We always seem to want more and more. "When eating too much, the proper balance is disturbed and ill health follows. Of course, eating too little food throws the balance off in the opposite direction and there is the ill health coming at us again. "Balance is the key. Balance is the key to many things. Do we understand balance? The word 'balance' has seven letters. Seven is difficult to balance, but not impossible if we are able to divide. There are, of course, the pros and cons of division."

og Episode 21 (2014) [11/05/93]: "The heart--it is a physical organ, we all know. But how much more an emotional organ--this we also know. Love, like blood, flows from the heart. Are blood and love related? Does a heart pump blood as it pumps love? Is love the blood of the universe?"

(pasting fra denne listen av transcripts, bilde fra http://upload.wikimedia.org/wikipedia/en/e/ea/TwinPeaks_openingshotcredits.jpg)

2008-02-25T13:45:00.002+02:00

morsomt å lese hvordan amerikanske musikkjournalister opplever oslo, norsk musikk og nordmenn generelt, Shawn M. Smith rapporterer fra By:Larm for Radio Exile og Adrien Begrand har On-the-spot, live event reporting and commentary på Popmatters bloggen fra festivalen

og noen kule låter fra By:Larmnettsidene
Charlotte & the co-stars: Hi ho silver
The Fernets: You misunderstood
Miss Li: Let her go

jeg vil gå på konserter hver helg.

must see

2008-02-24T23:10:00.009+02:00

i går var jeg og så norske Superfamily spille live på by:larm på sentrum scene, og det var bare en så crazy bra konsert. beste jeg har sett på lenge. de er et must see live band, med bra og funny show med kule dansere, pompøse moves og Steven Wilson som en helt utrolig karimatisk vokalist. det er nå ute på The Warsawa tour med konserter man bør få med seg.

I 2005 ga de ut plata Back in Paris mede blant annet de veldig funky låtene Taxi dancing og It's a lie (veldig kul video!) og da så jeg de spille på kvarteret i bergen, men i går var det femten ganger bedre; showet var kulere, større publikum og bedre sanger. konge.

Fjorårets plate Warsawa er en stor og pompøs popplate hvor de virkelig drar på med store følelser, heftig 80tallssynthpop og nydelig vokal. i februar fikk de spellemannsprisen for beste popgruppe. de har selv beskrevet musikken som "Intergalatisk rock om krig og kjærlighet". finfint. liker særlig radiohiten The radio has expressed conserns about where you were last night. oh yeah. listen to it.

(bilder fra superfamily.no)

Heartbreaker

2008-02-22T14:43:00.003+02:00

jeg hører igjen og igjen på Ryan Adams' plate Heartbreaker fra 2000, som jeg kopierte av broren min(tror jeg) for noen år siden og som siden har blitt spilt jevnlig. spilt inn i Nashville med blant annet bautaen Gillian Welch sier det seg selv at dette er en perfekt plate å kjøre bil til, som om den bare understreker alle romantiske ideer jeg har om å dra på road trip.

Albumet begynner med en diskusjon om en Morisseysang og følger opp med fantatice To be young (is to be sad, is to be high): "Oh one day when you're looking back, You were young and man you were sad"

den fanger deg med Emmylou Harris sin nydelige vokal på Oh My Sweet Carolina, som kanskje er den aller fineste sangen. "I ain't never been to Vegas but I gambled all my life." Adams er ærlig og av og til desperat som bare han kan være, men det er countryinderlighet, ikke emodesperasjon. "I was spending money like the way it used to rain."

dessuten er det et av de fineste albumcoverne jeg vet om.

(bilde fra http://www.musicdirect.com/shared/images/products/large/lia205.jpg)

2008-02-22T11:34:00.002+02:00

i sin Lectures on Aestehetics skriver Hegel at "The universal need for art, that is to say, is man's rational need to lift the inner and outer world into his spiritual consciousness as an object in which he recognizes again his own self." betyr dette at han mener kunsten er et sted vi bruker for gjenkjenne vårt eget selv, for å på en måte fester verden i en forståelig form, en slags trygghet? vil det si at idet man forstår og forholder seg til omverden har man også grunnlaget for å skape kunst? i tilfelle er dette så langt unna en type kunstnergenitankegang som det er mulig å kommer, det er fint om erkjennelse av verden i seg selv er et grunnlag for kunstnerisk uttrykk, da behøver man bare å finne sitt uttrykk, sin måte å kommunisere dette på. for alle vil få ulike uttrykk i forhold til hvordan de gjenkjenner sitt selv i den indre og ytre verden som blir løftet opp..eller? "The universal and absolute need from which art (on its formal side) springs has its origin in the fact that man is a thinking consciousness, i.e. that man draws out of himself and puts before himself what he is and whatever else is." den tenkende bevisstheten er kunstens kilde, og mennesket trekker ut av seg selv og setter fremfor seg hva det er og alt annet som er. Hegel synes å mene at dette er et universelt behov. hva innebærer egentlig det? at vi har behov for en slags selvrefleksjon gjennom kunsten, et slags uttrykk for hvordan vi oppfatter oss selv og omverden? jeg vet ikke.

evige prosjekter som kanskje vil forandre alt

2008-02-21T12:06:00.002+02:00

Hangup #3

2008-02-14T23:42:00.000+02:00

The National: Fake Empire

hangup #2

2008-02-14T11:57:00.001+02:00

Tv on the radio: Wolf like me

Matt Burts cover art(fra grumpy groovy)

2008-02-14T01:00:00.008+02:00

Hverdagen liksom

(bilder: http://motorpsycho.fix.no/thisis/pictures/)

hmm

2008-02-14T00:09:00.003+02:00

halsmarte ting jeg hørte på litteraturhusets Litteraturen på vei ut? seminar nylig:

30/1: Arne Melberg sa noe lurt om Nietzche, hans tanke om å prøve å skape sitt liv(og seg selv) slik man skaper kunst, tanken om å estetisere, jeg husker ikke helt...

13/2: og Sven Lindqvist spurte: om forfatteren selv ikke er der, nærværende, i en tekst, hvordan kan han forvente at leserne skal være det?

det forekom meg å ha betydning da jeg hørte det.

Oslo city nights

2008-02-13T00:42:00.001+02:00

good times

2008-02-11T23:20:00.000+02:00

og over til en tidlig nittitallsklassiker; mark wahlberg var mye kulere da (og hadde det beste bandnavnet ever!), det var all about those good vibrations.

hangup

2008-02-11T23:05:00.000+02:00

verdens fineste sang akkurat nå har åttitallssynth, og er full av følelser: Bronski Beat, Smalltown boy

Pedros prosjekter

2008-02-06T16:34:00.001+02:00

Pedro Carmona-Alvarez vikarierer som diktlærer på diktkammeret nå, som betyr en liten renessanse for nettstedet for min del. han vet et og annet om å skrive poesi den mannen, så nå må jeg nesten inn og lese hvordan han kommenterer. har lært mye om dikt der inne, og pedro har noen interessante innlegg nå også, f.eks. om den assosiative hukommelsen eller dette. ellers anbefales pedros essaysamling Hjemmelekser på det varmeste om man er interessert i musikk, film og bøker. referanser i alle retninger, noe biografisk(som alltid kan være oppspinn) og masse refleksjon, særlig om poesi. fint.

å publisere det upubliserbare

2008-01-24T01:50:00.000+02:00

poet og funny guy Kenneth Goldsmith har edited denne godbiten av snodig konseptlitteratur på nettet: Publishing the unpublishable er om verk som av en eller annen grunn ikke kan publiseres, men som her blir det likevel. noe fint her, men mye irriterende lesning, slik for eksempel Goldsmiths egen tekst er. Tom Johnsons bidrag kan også være verdt å sjekke ut(om så bare for å lese setningen "the kitchen has grown up"). ellers er det mye man ikke orker å se på, men fint konsept anyways.

serge & jane

2008-01-23T11:39:00.000+02:00

Jane Birkin skal til Oslo i dag, er på cinemateket og snakker om sin nye film boxes og skal visst også ha konsert på cosmopolite i morra. skulle sett det ja. hun slo gjennom med filmen Blow up, og begynte siden å samarbeide med The Serge. de gifta seg og lagde siden Je t'aime...moi non plus og plata historie de melody de nelson(veldig fin) i 1971. nå har Birkin gitt ut plata Fictions, hvor hun blant annet covrer Neil Young og Tom Waits, og synger låter Rufus Wainwright og Beth Gibbons har skrevet. ikke noe å si på de referansene der.

Serge Gainsbourg: Ballade de Melody Nelson

og meningsløs trivia jeg av en eller annen grunn har i hodet etter å ha sett for mye inside the actor's studio: at Johnny Depp og Vanessa Paradis har kalt datteren sin melody etter denne plata eller sangen. det er på en måte opplagt, de er 00s Serge & Jane.

Birkin og Gainsbourg ser ut akkurat slik pene popstjerner på slutten av sekstitallet skal se ut, det er nydelig

(bilde: http://static.flickr.com/90/250158232_37cf955790_o.jpg)

stormfulle høyder

2008-01-11T14:39:00.000+02:00

ikke sikker på om jeg synes disse er crazy creepy eller ganske beautiful, men de er populærkulturelle must:

Kate Bush på en høyde
Kate Bush i en slags crazyness

og for en fantastic song det der er, nesten aldri blitt lei.

De fineste platecoverne i 07

2008-01-10T14:49:00.001+02:00

Flere forslag?

(Alle bildene henta fra platekompaniet.no)

one more cup of coffee for the road

2007-12-05T12:56:00.000+02:00

hva har agent Dale Cooper og Lorelai Gilmore til felles? de får begge kaffe til å se så sykt godt og fresht ut. å kunne accessorize slik at noe ser så velsmakende ut er en egen kunst. du kan ikke se bedre ut enn Cooper gjør med nygredd hår, litt selvtillit og en rykende kopp kaffe foran seg

(bilde fra imdb.com)

Men vil man egentlig være som Lorelai?

Det er bra noen har fått analysert Lorelais lovelife, dialogen i Gilmore Girls og hvorfor Kirk egentlig er så snodig.

destroy the heart

2007-12-04T12:18:00.001+02:00

jeg står i en bruktbutikk i bergen, det er om vinteren, jeg ser gjennom hylla med den aller billigste vinylen, ser etter noe fint gammelt, f.eks. elton john, men jeg finner ingenting. så spiller han bak disken noe som treffer på anlegget, noe så fint at jeg må spørre hva det er, og jeg har ikke hørt om dem før, aldri hørt sangene, men det er akkurat slik det skal være, som vinter på plate, en påminnelse om det dramatiske, som å være tenåring uten å få det helt til

(bilde fra eil.com)

et noe dramatisk comeback

2007-12-04T00:01:00.000+02:00

som en overkjørt hare etterlatt i veikanten, som desperat prøver å flytte kroppen for å ikke ende opp som roadkill, er dette et forsøk på å karre denne bloggen opp igjen på bakbeina, blodig og ødelagt, som om det egentlig spiller noen rolle om den lever noen timer til, som om det har noen som helst betydning

2006-12-21T14:19:00.000+02:00

Pushing thru the market square, so many mothers sighing
News had just come over, we had five years left to cry in
News guy wept and told us, earth was really dying
Cried so much his face was wet, then I knew he was not lying
I heard telephones, opera house, favourite melodiesI saw boys, toys electric irons and t.v.s
My brain hurt like a warehouse, it had no room to spare
I had to cram so many things to store everything in there
And all the fat-skinny people, and all the tall-short people
And all the nobody people, and all the somebody people
I never thought Id need so many people

David Bowie, Five Years

http://www.lyricsfreak.com/d/david+bowie/five+years_20036908.html

2006-06-03T13:03:00.000+03:00

jeg har ikke noe å skrive. jeg skal flytte fra bergen om en uke.

jeg hørte et radioprogram om kolbjørn falkeid i går, er ikke noe opptatt av diktene hans, men han sa noe jeg tenker på.

"Diktet kan du alltid finne i det ufullkomne."
(Kolbjørn Falkeid)

measuring my procrastination

2006-05-23T21:15:00.000+03:00

jeg må redigere tekst. det er ille. jeg er klar over at alle som skriver må gjøre dette, men jeg synes likefullt synd på meg selv. hva vet jeg? kanskje jeg ødelegger alt det fine med teksten når jeg skriver den om, dreper alt livet(om den noengang har hatt det). jeg vet ikke. ord har ingen høy status hos meg i dag. jeg får det ikke til. jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med dem, hvordan jeg skal sette dem sammen. så hvordan vet jeg forskjellen på hva som er god litteratur og hva som er dårlig? ofte gjør jeg ikke det, jeg tror jeg har en intuisjon på hva jeg liker og ikke, men kanskje er det bare noe jeg har lært meg til, tvunget fram. man vet aldri.

Rune Christiansen publiserte en (ny?) tekst på jung.no nylig. jeg er blitt fortalt at når man leser tekster jeg har skrevet kan man av og til se at jeg har overtatt noen av hans svakheter. jeg synes jo ikke Chr. har svakheter, så det har jeg ikke vanskelig for å tro. hvis han kan skrive sånn, og jeg synes det er så bra, hvorfor kan ikke jeg det? hvorfor blir det ikke like bra? det er vel ikke så vanskelig å svare på. det er opplagt, vi er to ulike personer, han med mer skriveerfaring. mannen kan sitt håndverk. det er det jeg prøver å lære meg. man lærer seg håndverk ved å lese, skrive og redigere, det har jeg skjønt. men det ender som regel opp med at jeg bare skriver.

jeg burde redigere tekst. drikker te i stedet.

alt jeg vil

2006-05-15T21:03:00.000+03:00

jeg har så lyst å skrive noe som blir virkelig bra, sette ordene etter hverandre så de får en kraft som det er umulig å ikke bli grepet av, som ingen kan ignorere. å skrive noe jeg synes er viktig og som sier noe jeg virkelig vil si og som kan forandre andres måte å tenke på. men jeg tror ikke det går, jeg får det aldri til, det blir stort sett bare ok, og uansett ender jeg opp med følelsen av at å skrive ikke er så viktig, at det er altfor få som bryr seg om dikt.

og da beundrer jeg folk som har skikkelige yrker, som handler på jobb hver dag, gjør en forskjell for andre enkeltpersoner og for samfunnet. jeg har aldri hatt lyst til å bli sykepleier, lege eller jobbe på aldershjem, tror ikke jeg hadde vært noe flink og er ikke særlig interessert i det, men jeg tenker at det må være meningsfylt, det er viktig.

men det er et lite håp der, når musikk og bøker kan være så viktig for meg, når jostein gaarders kabalmysteriet en gang ga meg lyst til å lese, skrive og studere filosofi, har da ikke denne boken betydd mye for livet mitt. har jeg ikke handlet annerledes fordi jeg har lest den.

perry fra janes addiction sa i et intervju jeg nettopp så at man må velge hva man putter i seg, han mente nok mer kontroversielle ting, men også bøker og musikk, fordi det påvirker en, man må finne det som dytter en videre. da er det kanskje viktig likevel. da er det kanskje viktig fordi jeg har endt opp med å tenke at handling mot andre mennesker er viktigere. da har jeg lært noe av å lese bøkene, høre på musikken.

jeg kan gå ut døra og smile mer, prøve hardere å være den jeg vil være.

flere lister

2006-05-05T10:49:00.000+03:00

topp fem sanger i dag(sommer i Bergen):
1. The Zombies - Girl help me
2. Elton John - Your song
3. Al Green - Let's stay together
4. Elliott Brood - Second son
5. Ryan Adams - The sadness

send inn din liste for dagen!

filmer det er verdt å se og hvorfor

2006-04-19T12:10:00.000+03:00

de siste dagene har vært filmdager, jeg har sett fire fine:
Wallander - Mastermind (creeepy)
Tsotsi (Sør-afrikansk)
Sylvia (Sylvia Plath)
The Squid and the Whale (Wes Anderson)

rart vær i Bergen i dag

2006-04-06T21:17:00.001+03:00

jeg vil egentlig spille rock

2006-03-29T16:08:00.000+03:00

ikke være poet..
dagens tre linker, rock dreams:

Graham Nash
se på eye to eye galleriet. fotografi og musikk, her er de kombinert. noe med disse bildene som er det jeg liker med foto tror jeg. de har noe uanstrengt over seg, det er som om de ikke prøver å være kunst, og akkurat det gjør dem til kunst. jeg vet ikke. men for meg klarer de å fange noe virkelig og forgjengelig(en situasjon, en person, et lys), og presentere det innenfor fotografiets rammer...ikke helt ulikt skriving for så vidt.

Guy Peellaert
jeg er blitt fortalt at fordi jeg ikke synes Bowies Aladdin Sane er en kitchy plate, liker jeg kitch. her ser jeg det elementet, og er noe skeptisk. men synes fremdeles det er noe i det, jeg tror det er popkulturentusiasten i meg. sånn kan det gå.

Robert Frank
sett på en ryan adams plate og dra på biltur gjennom usa.

fem på topp

2006-03-26T15:07:00.001+03:00

lister er gøy. trenger dem vel for å organisere tankene og jeg liker organiserte tanker. jada. men her er mine topp fem bøker akkurat nå(har vel forresten vært disse en stund nå, men alt kan skje). jeg oppfordrer til å legge inn lister! kanskje får jeg noen fine lesetips.

1. Rune Christiansen - Samlede dikt
2. Markus Midrè - Formular
3. J.M. Coetzee - Youth og Disgrace (jeg klarer ikke velge en)
4. J.D. Salinger - Franny and Zooey
5. F. Scott Fitzgerald - The Great Gatsby

og to som nærmet seg en plass på topp fem, men ikke helt nådde opp:
Jonathan Franzen - The Corrections
og Albert Camus - Den Fremmede

Om Göran Sonnevi

2006-03-24T15:01:00.000+02:00

Sonnevi fikk Nordisk Råds Litteratur pris nå for noen uker siden, og det er gøy. jeg har lest litt av han tidligere og Det Omöjliga er visstnok en klassiker innen poesien. verdt å få med seg! fint at han får oppmerksomhet med nordisk råd. her er noe han har skrevet:

I varje bit bröd
jag tar i munnen, finns
alla människor
hela jorden, hela himlen
och alla stjärnorna
(Sonnevi)

les mer her

grumpy/groovy

2006-03-24T14:51:00.000+02:00

to sinnstilstander som står som motsetninger i den menneskelige bevissthet. kanskje ikke de største motsetningene man kan oppleve, men kanskje de nettopp derfor fortjener litt mer fokus. eller ikke? hvem vet.
det er ikke umulig at jeg i navngivningen til denne bloggen har blitt noe påvirket av Matt Burts cdutgivelse Grumpy Groovy, en plate som også fortjener mer oppmerksomhet.

grumpy
Function: adjectiveText: 1 easily irritated or annoyed -- see IRRITABLE given to complaining a lot -- see FUSSY

groovy
Function: adjectiveText: of the very best kind -- see EXCELLENT

(merriam-webster online)